Havarisjefen informerer

Året 2023 har vært et utfordrende år skademessig for Tromstrygd. Vi har heldigvis få store og alvorlige skadesaker, men betydelig flere skadehendelser enn de to siste årene. Vi ser noen trender vi ønsker å rette fokus på.

Skadesituasjonen

Ved utgangen av oktober hadde vi omtrent like mange skadesaker registrert som for hele 2022. Noe av dette er selvfølgelig tilfeldig og noe er knyttet til vær- og driftsmessige forhold, men samtidig må vi ha et fokus på våre medlemmers sikkerhetsarbeid og vedlikehold av arbeidsplassen sin.

På vei inn i en ny vintersesong vil vi igjen minne om hvor viktig det er med tilsyn til båten. Etter vilkårene skal du daglig se til båten, både utvendig og innvendig. Har du ikke selv mulighet, må du avtale med noen andre som kan gjøre det.

Hvis man i tillegg har fjernvarsling med vannsensor, er man godt sikret. Husk at vi gir tilskudd til fjernvarsling, hvor du kan få melding på mobilen om noe skjer med båten, og dermed kan være i stand til å oppdage hendelser tidlig og forebygge stor skade og i verste fall totaltap.

I året som har gått har vi sett en økning i antall og kostnad for assistanse, både slep og dykk. Vi er glade for å kunne hjelpe våre medlemmer når det skjer, men vi ser også at i mange tilfeller er dette hendelser som kunne vært unngått.

De hyppigste årsakene til at man trenger assistanse er at det skjer en maskinskade eller at man får tauverk/redskaper i propellen.

Maskinskadene kan ofte fremstå som tilfeldig, men det er i mange tilfeller en klar sammenheng mellom et havari og vedlikehold av fartøyet. Ettersom maskinskader kun unntaksvis er dekningsmessig for fartøy under 15 meter, kan man fort «spare seg til fant» ved å hoppe over nødvendig vedlikehold og service. Det kan både medføre større og kostbare havarier på maskineri som man selv må dekke, samt – og ikke minst – at det potensielt kan oppstå alvorlige ulykker når man for eksempel mister fremdrift eller styring.

Støtning – altså at man treffer noe flytende i sjøen – handler oftest om tauverk og/eller fiskeredskaper. Det som flyter rundt i sjøen, kan være vanskelig å forutse og vanskelig å unngå, men det er bekymringsfullt at vi ser en så kraftig økning i tilfeller hvor eget bruk havner i propellen. Dette handler i mange tilfeller om aktsomhet, selv om værforhold i ofte kan være medvirkende.

Vi minner om vår tilskuddsordning for propellkniver. Vi har mange tilbakemeldinger fra medlemmer som ikke ville vært disse foruten!

Vi minner også om at slep under assistanseordningen gjelder slep til nærmeste trygge havn. Velger man å bli slept et annet sted, må man i utgangspunktet dekke ekstrakostnaden selv, med unntak av de tilfellene det foreligger en dekningsmessig kaskoskade og fartøyet må til verksted for reparasjon.

Fartøyskadene og antallet totaltap har også økt i år. Mange av disse skyldes vannfylling som har skjedd over noe tid. Her er det et par momenter vi ønsker å ta opp:

For det første kan det være at skader som følge av vannfylling ikke er dekningsmessig under forsikringen – det kommer an på hva som er årsaken til hendelsen, hvordan tilsynet med og vedlikeholdet av båten har vært, samt en del andre faktorer. Sjøvannet skal jo helst være på utsiden av fartøyet, og har man en situasjon hvor man er avhengig av å lense kontinuerlig under vanlig drift eller ved kai, er det et klart signal om at noe ikke er som det skal være.

Sjekk pumper, skroggjennomføringer, luker og annet regelmessig og gjør det vedlikeholdet som må til. Er du i tvil om noe er i god nok stand, er det ofte ikke det, og bør kanskje skiftes – husk at fartøyet til enhver tid skal være sjødyktig.

Jeg nevner igjen vår tilskuddsordning, hvor man kan få tilskudd til fjernalarm, altså vann- og/eller brannalarm hvor man får varsel på telefon hvis noe uforutsett skjer med båten. Slikt anlegg koster ikke all verden, men gir en fantastisk mulighet til å få håndtert slike hendelser tidlig, slik at man unngår skader som både kan være kostbare og kan sette fartøyet ut av drift i lang tid. Dersom slikt anlegg hadde vært installert, ser vi at de fleste slike skader vi har registrert i året som har gått trolig kunne vært unngått.

Personskader

Vi opplever hvert år, også i år, at det oppstår personskader blant våre medlemmer – fra mindre skader til større og alvorlige skader.

Selv om skadestatistikken kan se ut til å ha vært i bedring de siste par årene, er hvert enkelt tilfelle alvorlig for den som rammes. En nullvisjon for personskader til sjøs kan umiddelbart høres urealistisk ut, men samtidig ser vi at svært mange uhell er knyttet til uoppmerksomhet og rutinearbeid. Ved å ha fokus på rutiner og skadeforebygging er vi overbeviste om at svært mange ulykker kan unngås.

Kostnadene ved alvorligere personskader er ofte knyttet til skadelidtes inntekt. Når inntektene de senere år har økt i bransjen, øker også skadekostnadene hos vår leverandør Gjensidige. Dette har en umiddelbar sammenheng med prisen de tar for forsikringene.

Vi ønsker oss null personskader det neste året! Vi jobber gjerne sammen med dere om dette, og tar mer enn gjerne mot innspill på sikkerhetsarbeid vi kan sette fokus på eller tilskudd som kan bidra til bedre skadetall.

Ta også gjerne kontakt med oss for en prat når dere har behov for det.

Vi ønsker lykke til videre med innspurten på fisket i 2023 og ut over vinteren neste år!

Havarisjef

Anders Berthinussen